Livskvalitet på en frisk planet


Del 1:

Livskvalitet på en frisk planet er en podkast ledet av Ellen Sjong om hvordan vi kan skape en økonomi som tjener både mennesker og natur. I den første delen på åtte episoder tar hun og intervjuer Bjørn Hauger, utgangspunkt i hvert kapittel i Kate Raworths bok Doughnut Economics, forteller om dem på en pedagogisk måte og kommenterer dem. Smultringøkonomi er en spennende og alternativ måte å tenke økonomi på. Hvorfor er det så grunnleggende i framtidas økonomi at vi ser helheten, og at alt henger sammen med alt?

1. episode

Hvorfor trenger vi en ny økonomi – og hva er egentlig Smultringøkonomi?

I første episode handler samtalen om hvilke verdier, hvilken forståelse av verden og hvilket menneskesyn som må ligge til grunn dersom vi skal løse vår tids største utfordringer.

Du får blant annet høre om:

  • Hvorfor dagens økonomiske system driver fram både naturkrise og økende ulikhet
  • Hva Smultringmodellen er, og hvorfor den har inspirert mennesker, byer og lokalsamfunn over hele verden
  • Hvordan Ellen startet jakten på rotårsakene til dagens samfunnsutfordringer
  • Hvem Kate Raworth er, og hvorfor boka Doughnut Economics har fått så stor internasjonal betydning
  • Hvordan vi kan se økonomien som et globalt husholdningsregnskap, der mennesker er avhengige av naturen
  • Hvorfor komplekse samfunnsproblemer krever en ny måte å tenke på
  • Hva som menes med livskvalitet for alle innen planetens tålegrense

Fra BNP-vekst til Smultringen!

2. episode

Hva skal økonomien egentlig være til for?

Gjennom bilder av en familie som fyller skapene med stadig flere ting, en skole som måler hvor mye elevene snakker, og Askeladden som ser mot Soria Moria, blir spørsmålet tydelig: Hva er det egentlig vi forsøker å oppnå?

I denne episoden går Ellen Sjong og Bjørn Hauger inn i det første av Kate Raworths sju prinsipper for Smultringøkonomi. Samtalen tar utgangspunkt i et grunnleggende spørsmål: Hvorfor har vi en økonomi? Er målet at produksjonen og pengeverdiene skal vokse år etter år, eller at alle mennesker skal kunne leve gode liv innenfor naturens tålegrenser? Ellen undersøker hvorfor formålet med økonomien betyr så mye. For det vi velger som mål, avgjør også hva vi måler, hva vi prioriterer og hvilke løsninger vi velger. 


Du får blant annet høre om:

  • Hvorfor økonomiens formål ikke bør være vekst, men livskvalitet innenfor planetens tålegrenser
  • Hva BNP egentlig måler, og hvorfor mer aktivitet ikke nødvendigvis betyr et bedre samfunn
  • Hvordan ulykker, sykdom, kriminalitet og opprydding etter miljøskader kan bidra til høyere BNP
  • Hvorfor ubetalt omsorgsarbeid, frivillighet og naturens verdi i stor grad faller utenfor regnskapet
  • Forskjellen mellom å produsere mest mulig og å skape det mennesker faktisk trenger
  • Hvordan Smultringmodellen kan brukes både som visjon, kompass og måleverktøy
  • Hva den "røde smultringen" forteller om overskredne naturgrenser og udekkede menneskelige behov
  • Hvorfor økonomien må forstås som et verktøy for samfunnet, ikke som et mål i seg selv

Fra selvstendig marked til helhetlig økonomi.

3. episode

Hvem og hva får plass i økonomiens store bilde?

Gjennom bilder av en teaterscene, rollefigurer og et nytt økonomisk ensemble blir hovedpoenget tydelig: Vi kan ikke forstå eller forandre økonomien dersom vi utelater dem og det som hele systemet er avhengig av.

Gjennom en teaterforestilling i to akter viser Ellen Sjong hvordan økonomien lenge har blitt framstilt som et snevert samspill mellom produsenter, forbrukere, marked og penger – mens naturen, husholdningene, staten, allmenningen og samfunnets mange fellesskap har blitt skjøvet ut av bildet.

Etter pausen åpnes scenen på nytt. Nå får alle de oversette aktørene komme fram og vise hva de faktisk bidrar med til økonomien og til menneskers livskvalitet.

Du får blant annet høre om:

  • Hvordan økonomien ble redusert til et kretsløp mellom produksjon, forbruk og pengeflyt
  • Hvordan nyliberalismen ga markedet og finanssektoren hovedrollene, mens staten, husholdningene, allmenningen og naturen ble skjøvet i bakgrunnen
  • Hvorfor ulønnet omsorgsarbeid i hjemmet er en kjerne i økonomien
  • Hva staten, markedet, husholdningen og allmenningen bidrar med på ulike måter
  • Hvorfor samfunn, tillit, tilhørighet og frivillighet er avgjørende for livskvalitet
  • Hvordan økonomien er innbakt i samfunnet, naturen og solas energistrømmer
  • Hvorfor finanssektoren og næringslivet må tjene mennesker og natur, ikke styre dem
  • Hvordan handel og makt må synliggjøres og styres i en bærekraftig økonomi

Fra det rasjonelle økonomiske mennesket til det sosiale (kollektive) og tilpasningsdyktige mennesket.

4. episode

Hvilket menneskesyn trenger en ny økonomi?

Utgangspunktet er portrettet av Homo Economicus: Et menneske som står alene, tenker kalkulerende, drives av egeninteresse, verdsetter penger høyest og betrakter naturen som en ressurs til egen bruk.

Men er dette egentlig et sant bilde av oss? Og hva skjer med samfunnet når vi former politikk, økonomi og institusjoner ut fra forestillingen om at mennesker først og fremst er egoistiske, konkurrerende og umettelige? 

Gjennom bildet av hjerte, hender, hode, fellesskap og forholdet til jorda, tegnes konturene av et nytt menneskeportrett. Ellen foreslår navnet Homo Reunitus – det gjenforente mennesket: Et menneske som er gjenforent med andre, med egne følelser og verdier, og med naturen det er en del av.

Med utgangspunkt i Kate Raworths Doughnut Economics utforsker Ellen Sjong og Bjørn Hauger hvordan menneskesynet vårt former økonomien, og hvordan et nytt menneskesyn kan hjelpe oss inn i Smultringen.

Du får blant annet høre om:

  • Hvordan menneskesynet i økonomifaget har påvirket både politikken og selvbildet vårt
  • Hvorfor forestillingen om det egoistiske og kalkulerende mennesket kan bli selvoppfyllende
  • Hva forskning på samarbeid, rettferdighet og gjensidighet forteller om hvem vi er
  • Hvorfor mennesker ikke bare drives av penger, men av verdier som omsorg, tilhørighet, mening og respekt
  • Hvordan reklame påvirker ønskene og verdiene våre
  • Hvorfor vi ikke er isolerte individer, men formes i relasjon til familie, kultur, samfunn og natur
  • Hvordan følelser, erfaringer og mentale snarveier påvirker valgene våre
  • Hvorfor mennesket må forstås som en del av naturen, ikke som dens hersker
  • Hvordan et annet menneskesyn kan gi grunnlag for mer samarbeid og bedre samfunn enn vi har i dag

 Fra mekanisk likevekt til dynamisk kompleksitet.

5. episode

Hvordan fungerer verden egentlig?

Ellen Sjong og Bjørn Hauger tar for seg de grunnleggende ideene bak en økonomi som er både rettferdig og regenerativ. Hvorfor har økonomer så lenge sett på verden som en maskin? Og hva skjer når vi begynner å forstå den som et levende nettverk av sammenvevde systemer?

Gjennom en morsom historisk reise, fra Isaac Newtons eplehage via Adam Smith og den matematiske økonomien til moderne systemtenkning – utforsker Ellen hvordan verdensbildet vårt former både økonomien og samfunnet.

Episoden viser hvordan systemtenkning gjør det mulig å se sammenhenger der vi tidligere bare så enkeltdeler. Når vi endrer måten vi forstår verden på, kan vi også begynne å utforme økonomien på en helt annen måte,  slik at den fremmer livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser.

Du får blant annet høre om:

  • Hvordan Newtons naturlover inspirerte økonomifaget til å lete etter «økonomiske lover»
  • Hvorfor økonomien lenge har vært forstått som en maskin som søker likevekt
  • Hva systemtenkning og kompleksitetsvitenskap egentlig innebærer
  • Hva et system er, og hvordan deler, relasjoner og formål skaper helheten
  • Hvorfor problemer sjelden skyldes enkeltpersoner, men oppstår i samspillet mellom mennesker og omgivelser
  • Hvordan familier, skoler, arbeidsplasser, økosystemer og økonomien kan forstås som levende systemer
  • Hvorfor økonomiens egentlige utfordring ikke først og fremst er enkeltaktører, men hvordan hele systemet er utformet
  • Hvordan vekst, ulikhet og naturkriser oppstår gjennom selvforsterkende dynamikker
  • Hvorfor framtidens økonomi må eksperimentere, lære og tilpasse seg, i stedet for å tro at alt kan forutses og kontrolleres

Fra en økonomi der de få blir rikere og rikere og får mer og mer makt til «Utform for fordeling» (Be distributive by design).

6. episode

Hvordan kan vi designe en økonomi som fordeler rettferdig – av seg selv?

Hva om økonomien ikke først og fremst er noe som «bare skjer», men noe vi mennesker har utformet, og derfor også kan utforme på nytt?  Gjennom enkle bilder, historiske eksempler og konkrete framtidsvisjoner utforskes hvordan dagens økonomi er designet for å samle rikdom og makt hos noen få, og hvordan en ny økonomi kan bygges slik at livskvalitet, deltakelse og rettferdig fordeling blir en naturlig del av systemet.

Du får blant annet høre om:

  • Hvorfor økonomi kan forstås som et design, på samme måte som et hus eller en by designes
  • Hvordan eierskap til jord, arbeid, penger, teknologi og kunnskap former samfunnet vårt
  • Hvorfor økonomisk ulikhet skaper sosiale problemer, og hvorfor dette ikke er en naturlov
  • Kate Raworths idé om en økonomi som er «distributive by design»
  • Hvordan naturens egne fordelingssystemer kan inspirere framtidens økonomi
  • En visjon om et lokalsamfunn der demokrati, felleseie, lokal matproduksjon og samarbeid danner grunnlaget for en ny økonomi
  • Hvorfor overgangen til en bærekraftig økonomi først og fremst handler om nye verdier, nytt verdensbilde og en ny måte å forstå sammenhengene mellom mennesker og natur på

Fra Veksten ordner opp i det til Utform for gjenoppbygging (Be regenerative by design). 

7.episode

Hvordan kan vi skape en økonomi som gjenoppbygger naturen – i stedet for å bryte den ned?

Hva om det ikke er nok å gjøre økonomien litt mindre skadelig? Hva om selve økonomien må utformes slik at naturen får mulighet til å fornye og gjenoppbygge seg?

Gjennom enkle bilder, naturens egne kretsløp og konkrete framtidsvisjoner utforsker Ellen hvordan vi kan gå fra dagens lineære økonomi – ta, lag, bruk, kast – til en økonomi som samarbeider med naturen og holder ressursene i kretsløp.

Du får blant annet høre om:

  • Hvorfor vi må forstå økonomien som en del av naturens store, sammenhengende systemer
  • Hvordan naturens kretsløp regulerer seg selv, og hva som skjer når mennesker forstyrrer dem
  • Hvorfor planetens tålegrenser må sette rammene for økonomien
  • Hvordan industrialisering, masseproduksjon og fossil energi har gjort økonomien stadig mer ressurskrevende og lineær
  • Forskjellen mellom «ta, lag, bruk, kast» og en sirkulær økonomi der materialer brukes igjen og igjen
  • Hvorfor det ikke lenger er nok å redusere skadene, naturen må også gjenoppbygges
  • Hvordan regenerativt jordbruk, permakultur, reparasjon, gjenbruk, deling og sirkulær produksjon allerede peker mot en annen økonomi
  • En visjon om et lokalsamfunn der matproduksjon bygger opp jorda, materialer tas vare på, ting repareres og deles, og naturen får større plass
  • Hvorfor overgangen til en regenerativ økonomi krever et nytt syn på forholdet mellom mennesker, økonomi og natur

Fra Evig vekst til Bli uavhengig vekst (Be agnostic about growth). 

8.episode

Kan vi skape livskvalitet uten at økonomien må vokse for alltid?

Se for deg et fly som tar av, og bare fortsetter å stige. Høyere og høyere, uten noen plan om noen gang å flate ut. Ingen ville frivillig blitt med på en slik flytur. Likevel er dette et bilde på hvordan vi i dag tenker om økonomisk vekst.

Gjennom metaforer, eksempler og konkrete framtidsvisjoner utforsker Ellen og Bjørn hvorfor økonomien vår har blitt avhengig av vekst, og hvordan vi kan flytte oppmerksomheten fra stadig høyere BNP til det vi egentlig ønsker oss: livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser.

Du får blant annet høre om:

  • Hvorfor evig økonomisk vekst ikke er mulig på en planet med begrensede ressurser og tålegrense
  • Hva naturens vippepunkter er, og hvorfor noen endringer kan bli irreversible
  • Hva Kate Raworth mener med å være «agnostisk om vekst»
  • Hvorfor målet ikke først og fremst bør være å bekjempe vekst, men å skape livskvalitet innenfor grenser
  • Hvordan økonomien har blitt finansielt, sosialt og politisk avhengig av vekst
  • Hvordan produksjon, reklame, status og økonomisk ulikhet bidrar til å holde vekstspiralen i gang
  • Hvorfor eierskapskultur kan erstattes av delingskultur, og hvordan deling kan gi høy livskvalitet med langt mindre ressursbruk
  • Hvordan verdier som omsorg, fellesskap, læring og frivillig arbeid skaper livskvalitet selv om de ikke registreres i BNP
  • Hvorfor bedrifter kan få et annet formål enn størst mulig pengefortjeneste, og i stedet utformes for å dekke reelle menneskelige behov
  • Hvordan vi kan begynne å fortelle en ny historie om økonomien: Fra vekst til livskvalitet på en frisk planet

Del 2: 

I podkastens andre del undersøker Ellen hvordan en økonomi og et samfunn som skaper trygghet, rettferdighet, likeverd og blomstring for alle innen planetens tålegrenser, konkret kan se ut. Ellen møter mennesker som allerede arbeider med ideer og prosjekter som kan bringe oss nærmere smultringen – og utforsker hvordan ei bedre framtid kan se ut i praksis. Hun møter engasjerte mennesker og hører hva de drømmer om på områder som naturforvaltning, mat, energi, bolig osv. 

9. episode: Tema bolig

Hvordan bør vi bo i framtida? Kan Ola Hanseruds bok Mikrohus inspirere til å bo smått? Hvilke samfunnsendringer krever i så fall en slik boform? Hva må lokalsamfunnet dekke av behov?

Du får blant annet høre om:


10. episode: Tema energi

Hvor stort energibehov har vi i ei framtid der ingenting er på rødt, jf. Smultringmodellens overskridelser i dag. Hva slags energiformer er gode? Hva er fordelene og ulempene med solceller?

I denne episoden tar Ellen en prat med Øyvind Søetorp, som er leder av Norsk Solenergiforening.

11. episode: Tema energi

Gjest: Hans Jørgen Hedels fra Motvind Norge

12. episode: Tema mat

Gjest: Edel Urstad fra folkebevegelsen Mening Mat Mot